Bokmålsordboka
utklasse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utklasse | utklasser | utklassa | har utklassa | utklass! |
| utklasset | har utklasset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utklassa + substantiv | utklassa + substantiv | den/det utklassa + substantiv | utklassa + substantiv | utklassende |
| utklasset + substantiv | utklasset + substantiv | den/det utklassede + substantiv | utklassede + substantiv | |
| den/det utklassete + substantiv | utklassete + substantiv | |||
Opphav
etter engelsk outclass ‘drive ut av en klasse’Betydning og bruk
- som adjektiv i perfektum partisipp: ubrukelig, utrangert
Eksempel
- utklassede båter
- i idrett: vinne overlegent over
Eksempel
- de utklasset sine motspillere