Bokmålsordboka
utilbørlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utilbørlig | utilbørlig | utilbørlige | utilbørlige |
Betydning og bruk
som ikke passer eller er rett;
upassende, uriktig, urimelig
Eksempel
- oppføre seg utilbørlig;
- utilbørlig reklame
- brukt som adverb:
- ta utilbørlig høye priser