Bokmålsordboka
uthule, uthole
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å uthole | utholer | uthola | har uthola | uthol! |
utholte | har utholt | |||
å uthule | uthuler | uthulet | har uthulet | uthul! |
uthulte | har uthult |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
uthola + substantiv | uthola + substantiv | den/det uthola + substantiv | uthola + substantiv | utholende |
utholt + substantiv | utholt + substantiv | den/det utholte + substantiv | utholte + substantiv | |
uthulet + substantiv | uthulet + substantiv | den/det uthulede + substantiv | uthulede + substantiv | uthulende |
den/det uthulete + substantiv | uthulete + substantiv | |||
uthult + substantiv | uthult + substantiv | den/det uthulte + substantiv | uthulte + substantiv |
Betydning og bruk
- mest som adjektiv i perfektum partisipp: lage fordypning eller hulrom i
Eksempel
- en uthult trestamme
- i overført betydning:
Faste uttrykk
- et uthult begrepet begrep som har mistet sitt vesentligste innhold