Bokmålsordboka
utgraving, utgravning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utgraving | utgravingen | utgravinger | utgravingene |
| en utgravning | utgravningen | utgravninger | utgravningene | |
| hunkjønn | ei/en utgraving | utgravinga | utgravinger | utgravingene |
| ei/en utgravning | utgravninga | utgravninger | utgravningene | |
Betydning og bruk
- det å grave i jorda for å gjøre arkeologiske undersøkelser
- sted der en graver eller har gravd ut fortidslevninger