Bokmålsordboka
utgang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utgang | utgangen | utganger | utgangene |
Betydning og bruk
- det å gå ut eller forlate
Eksempel
- hopperen var skjev i utgangen fra hoppet;
- farten på prosjektilet like etter utgangen
- sted der en går ut;dør, port
Eksempel
- flykte mot utgangen;
- sperre utgangen;
- bussen har utgang bak
- siste del eller rest av noe;slutt, ende
Eksempel
- ved utgangen av året
- resultat av hendelsesforløp, prosess eller lignende;utfall, følge
Eksempel
- avvente sakens utgang;
- en sykdom med dødelig utgang
- punkt der et signal sendes ut fra et elektronisk apparat
Eksempel
- utgang for hodetelefon
- i bridge: avsluttet serie med spill
- i typografi: kort sluttlinje i et avsnitt