Bokmålsordboka
utfordre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utfordre | utfordrer | utfordra | har utfordra | utfordr!utfordre! |
| utfordret | har utfordret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utfordra + substantiv | utfordra + substantiv | den/det utfordra + substantiv | utfordra + substantiv | utfordrende |
| utfordret + substantiv | utfordret + substantiv | den/det utfordrede + substantiv | utfordrede + substantiv | |
| den/det utfordrete + substantiv | utfordrete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk; lavtyskBetydning og bruk
sterkt oppfordre, uteske, hisse
Eksempel
- utfordre en (til duell)
Faste uttrykk
- utfordre skjebnengjøre noe risikabelt