Bokmålsordboka
uteksaminere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uteksaminere | uteksaminerer | uteksaminerte | har uteksaminert | uteksaminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uteksaminert + substantiv | uteksaminert + substantiv | den/det uteksaminerte + substantiv | uteksaminerte + substantiv | uteksaminerende |
Betydning og bruk
gi avsluttende eksamen (fra en institusjon);
utdanne ferdig
Eksempel
- skolen uteksaminerer hvert år 50 teknikere;
- bli uteksaminert fra universitetet
- brukt som adjektiv:
- en sterk økning i antall uteksaminerte kandidater