Bokmålsordboka
utbryte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utbryte | utbryter | utbrøtutbrøyt | har utbrutt | utbryt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utbrutt + substantiv | utbrutt + substantiv | den/det utbrutte + substantiv | utbrutte + substantiv | utbrytende |
Betydning og bruk
- plutselig si eller rope
Eksempel
- hurra! utbrøt forsamlingen
- plutselig oppstå
Eksempel
- det utbrøt brann – heller: bryte ut