Bokmålsordboka
utbringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utbringe | utbringer | utbrakte | har utbrakt | utbring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utbrakt + substantiv | utbrakt + substantiv | den/det utbrakte + substantiv | utbrakte + substantiv | utbringende |
Betydning og bruk
- bringe eller bære rundt
Eksempel
- posten utbringes om formiddagen
- oppfordre noen til en skål, hyllest eller lignende;
Eksempel
- utbringe en skål for jubilanten