Artikkelside

Bokmålsordboka

utarte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å utarteutarterutartahar utartautart!
utartethar utartet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
utarta + substantivutarta + substantivden/det utarta + substantivutarta + substantivutartende
utartet + substantivutartet + substantivden/det utartede + substantivutartede + substantiv
den/det utartete + substantivutartete + substantiv

Opphav

etter tysk ausarten

Betydning og bruk

utvikle seg til noe verre
Eksempel
  • diskusjonen utartet til krangel;
  • det er viktig at volden ikke får utarte;
  • krangelen utartet seg til slagsmål