Bokmålsordboka
ustø
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ustø | ustøtt | ustø | ustø |
| ustøe | ustøe | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ustøere | ustøest | ustøeste |
Betydning og bruk
ikke stø, vaklende, usikker
Eksempel
- bordet er, står ustøtt;
- være ustø på foten, hånden;
- være ustø i rettskrivning