Bokmålsordboka
urostifter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en urostifter | urostifteren | urostiftere | urostifterne |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
person som skaper uro og strid
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en urostifter | urostifteren | urostiftere | urostifterne |