Bokmålsordboka
unnta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å unnta | unntar | unntok | har unntatt | unnta! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
unntatt + substantiv | unntatt + substantiv | den/det unntatte + substantiv | unntatte + substantiv | unntakende |
Opphav
jamfør norrønt taka undan ‘ta bort’; trolig av unnaBetydning og bruk
se bort fra, ikke la telle med
Eksempel
- når en unntar et par kommafeil, var avskriften korrekt