Bokmålsordboka
unnskyldning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en unnskyldning | unnskyldningen | unnskyldninger | unnskyldningene |
| hunkjønn | ei/en unnskyldning | unnskyldninga | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- be om unnskyldning for noe;
- det fins ikke unnskyldning for slik oppførsel
- det å unnskylde seg;utsagn der en sier seg lei for noe en har sagt eller gjort
Eksempel
- kreve en unnskyldning;
- de fikk ingen unnskyldning
- (oppdiktet) grunn, brukt til å forsvare handling, oppførsel eller lignende;
Eksempel
- finne på en unnskyldning for å bli hjemme