Bokmålsordboka
unison
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| unison | unisont | unisone | unisone |
Opphav
gjennom italiensk, fra latin, av uni- og sonus ‘tone’; jamfør uni-Betydning og bruk
- som synges eller spilles med samme stemme eller tone av alle;
Eksempel
- unison sang
- brukt som adverb:
- synge unisont
- som kommer fra alle;
Eksempel
- et unisont svar fra deltakerne