Bokmålsordboka
ungdommelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ungdommelig | ungdommelig | ungdommelige | ungdommelige |
Betydning og bruk
som særpreger eller passer for unge mennesker
Eksempel
- ha et ungdommelig utseende;
- være uvørent og ungdommelig antrukket