Bokmålsordboka
blinke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blinke | blinker | blinka | har blinka | blink! |
| blinket | har blinket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blinka + substantiv | blinka + substantiv | den/det blinka + substantiv | blinka + substantiv | blinkende |
| blinket + substantiv | blinket + substantiv | den/det blinkede + substantiv | blinkede + substantiv | |
| den/det blinkete + substantiv | blinkete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- lyse i mer eller mindre skarpe blink
Eksempel
- stjernene blinker;
- bilen blinket med frontlysene