Bokmålsordboka
undervise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å undervise | underviser | underviste | har undervist | undervis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| undervist + substantiv | undervist + substantiv | den/det underviste + substantiv | underviste + substantiv | undervisende |
Opphav
etter lavtysk ‘vise til rette’Betydning og bruk
formidle kunnskap til;
lære
Eksempel
- undervise i fransk