Bokmålsordboka
umyndig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| umyndig | umyndig | umyndige | umyndige |
Betydning og bruk
- som ennå ikke er myndig (1)
Eksempel
- umyndige mindreårige
- brukt som substantiv:
- umyndige må ha godkjenning fra verge
- fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
Eksempel
- hun ble erklært umyndig
- som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
Eksempel
- politisk umyndig;
- føle seg umyndig