Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

ulk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ulkulkenulkerulkene

Opphav

samme opprinnelse som ulke (1

Betydning og bruk

  1. fisk med bredt, flattrykt hode i ordenen Scorpaeniformes;
  2. eldre, erfaren og værbitt sjømann;