Bokmålsordboka
ulempe
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ulempe | ulempen | ulemper | ulempene |
| hunkjønn | ei/en ulempe | ulempa | ||
Opphav
av lavtysk un(ge)limpe; jamfør lempe (1Betydning og bruk
Eksempel
- endringen er til ulempe for elevene;
- ordningen har mange ulemper;
- vi må veie fordeler og ulemper mot hverandre