Bokmålsordboka
ubotelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubotelig | ubotelig | ubotelige | ubotelige |
Opphav
jamfør norrønt úbǿtiligrBetydning og bruk
som ikke lar seg bøte på eller gjøre god igjen
Eksempel
- gjøre ubotelig skade