Bokmålsordboka
ubevoktet, ubevokta
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ubevokta | ubevokta | ubevokta | ubevokta |
ubevoktet | ubevoktet | ubevoktede | ubevoktede |
ubevoktete | ubevoktete |
Betydning og bruk
ikke bevoktet
Eksempel
- stedet er ubevoktet;
- i et ubevoktet øyeblikk – når ingen ser på