Bokmålsordboka
ubalansert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubalansert | ubalansert | ubalanserte | ubalanserte |
Betydning og bruk
- som kommer ut av psykisk balanse (2)
Eksempel
- en ubalansert person
Eksempel
- en ubalansert framstilling av hendelsesforløpet