Bokmålsordboka
uavlatelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
uavlatelig | uavlatelig | uavlatelige | uavlatelige |
Opphav
av foreldet avlate ‘slutte (med)'Betydning og bruk
uavbrutt, uten stans;
Eksempel
- et uavlatelig mas;
- snakke uavlatelig;
- se uavlatelig på klokka – svært ofte