Bokmålsordboka
tåkete, tåket
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
tåket | tåket | tåkete | tåkete |
tåkete | tåkete |
Betydning og bruk
- som er fylt av eller dekket med tåke;
Eksempel
- en tåkete høstkveld
- i overført betydning: (bevisst) tilslørende;uklar, vag
Eksempel
- tåkete prat
- brukt som adverb:
- uttale seg tåkete