Bokmålsordboka
tøymester
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tøymester | tøymesteren | tøymestere | tøymesterne |
| tøymestretøymestrer | tøymestrene | ||
Opphav
etter tysk Zeugmeister; av tøy (2 med foreldet betydning ‘utrustning’Betydning og bruk
våpenteknisk offiser ved en operativ eller høyere stab