Bokmålsordboka
tørrvittig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tørrvittig | tørrvittig | tørrvittige | tørrvittige |
Betydning og bruk
vittig på en lavmælt, men treffende og underfundig måte
Eksempel
- en ironisk og tørrvittig stil;
- hun er kjent for sine tørrvittige kommentarer