Bokmålsordboka
tøm, tømme 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tøm | tømmen | tømmer | tømmene |
| en tømme | |||
Opphav
norrønt taumr; samme opprinnelse som tom (1Betydning og bruk
- bånd eller snor til å styre trekkdyr med
Eksempel
- overlate tømmene til kusken;
- tømmen røk
- i overført betydning: kontroll, styring
Eksempel
- det er på tide å gi tømmene videre;
- han gav tømmene fra seg;
- ta tømmene i maktposisjoner
Faste uttrykk
- gi frie tømmerla (noen) få handlefrihet
- holde i tømmemestre;
holde styr på- vi holdt oss i tømme og gikk tidlig hjem
- holde i tømmeneha makten;
bestemme- han holdt i tømmene i kriseperioden
- stramme tømmenegi mindre spillerom