Bokmålsordboka
tyste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tyste | tyster | tysta | har tysta | tyst! |
| tystet | har tystet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tysta + substantiv | tysta + substantiv | den/det tysta + substantiv | tysta + substantiv | tystende |
| tystet + substantiv | tystet + substantiv | den/det tystede + substantiv | tystede + substantiv | |
| den/det tystete + substantiv | tystete + substantiv | |||
Betydning og bruk
opptre som tyster;