Bokmålsordboka
tvist 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tvist | tvisten | tvister | tvistene |
Opphav
fra lavtysk, beslektet med tve-; samme opprinnelse som tvist (1Betydning og bruk
Eksempel
- det er oppstått tvist om hvor grensen går
- som etterledd i ord som
- arbeidstvist
- arvetvist
- rettstvist