Bokmålsordboka
tvilløs, tvillaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tvillaus | tvillaust | tvillause | tvillause |
| tvilløs | tvilløst | tvilløse | tvilløse |
Betydning og bruk
som det ikke er tvil som;
helt sikker, helt klar
- brukt som adverb:
- dette er tvilløst galt