Bokmålsordboka
turgåer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en turgåer | turgåeren | turgåere | turgåerne |
Betydning og bruk
person som går tur
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en turgåer | turgåeren | turgåere | turgåerne |