Bokmålsordboka
turgåer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en turgåer | turgåeren | turgåere | turgåerne |
Betydning og bruk
person som går tur
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en turgåer | turgåeren | turgåere | turgåerne |