Artikkelside

Bokmålsordboka

tupp 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en tupptuppentuppertuppene

Opphav

samme opprinnelse som topp (1 i betydning 2 på grunn av hanekammen

Betydning og bruk

  1. ytterste spisse eller smalnende del av noe
    Eksempel
    • fingertupp, skitupp, skotupp