Bokmålsordboka
tungete, tunget
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tunget | tunget | tungete | tungete |
| tungete | tungete | ||
Betydning og bruk
som er utstyrt med tungeformet pynt
Eksempel
- tungete ermelinninger
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tunget | tunget | tungete | tungete |
| tungete | tungete | ||