Bokmålsordboka
tue
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tue | tuen | tuer | tuene |
| hunkjønn | ei/en tue | tua | ||
Opphav
norrønt þúfaBetydning og bruk
Faste uttrykk
- liten tue kan velte stort lassselv en liten sak kan ha en stor innvirkning
- sitte på hver sin tuebare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
- partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
- sitte trygt på sin tueikke risikere noe;
ha sitt på det tørre