Bokmålsordboka
trøtt 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
trøtt | trøtt | trøtte | trøtte |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
trøttere | trøttest | trøtteste |
Betydning og bruk
Eksempel
- han traff bare trøtte mennesker