Bokmålsordboka
trøstespise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trøstespise | trøstespiser | trøstespiste | har trøstespist | trøstespis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trøstespist + substantiv | trøstespist + substantiv | den/det trøstespiste + substantiv | trøstespiste + substantiv | trøstespisende |
Betydning og bruk
spise mye eller usunn mat som trøst for motgang
Eksempel
- ha en tendens til å trøstespise