Artikkelside

Bokmålsordboka

trøbbel

substantiv intetkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
et trøbbel	trøbbelet	trøbbeltrøbler	trøblatrøblene

Opphav

av engelsk trouble; fra gammelfransk

Betydning og bruk

noe som gjør noe vanskelig;
bryderi, vanske, problem
Eksempel
- klare noe uten trøbbel;
- ha trøbbel med bilen;
- få trøbbel med mor og far
utsatt eller farlig situasjon
Eksempel
- være i trøbbel;
- det kan bli trøbbel om du ikke skjerper deg