Bokmålsordboka
tross 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tross | trossen | trosser | trossene |
Opphav
samme opprinnelse som trass (1Betydning og bruk
ukuelig holdning
- i forbindelser som
- hun stilte til start til tross for at hun var syk;
- de reiste på tross av advarslene;
- resultatet ble bra, alle vanskelighetene til tross;
- alderen til tross var han sprek
Faste uttrykk
- på tross avi strid med
- de reiste på tross av advarslene
- til tross forenda
- hun stilte til start til tross for at hun var syk