Bokmålsordboka
troskap, truskap
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en troskap | troskapen | troskaper | troskapene |
en truskap | truskapen | truskaper | truskapene |
Betydning og bruk
det å være tro (4, 1);
trofast innstilling eller oppførsel
Eksempel
- vise noen troskap;
- troskap mot tradisjonen;
- sverge troskap til grunnloven;
- de lover hverandre evig troskap