Bokmålsordboka
trondhjemitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trondhjemitt | trondhjemitten | trondhjemitter | trondhjemittene |
Opphav
etter navnet Trondhjem, eldre navn på byen Trondheim, med suffikset -itt (1Betydning og bruk
lys dypbergart med kvarts;