Bokmålsordboka
trompet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trompet | trompeten | trompeter | trompetene |
Opphav
gjennom tysk eller fransk; fra italiensk trombetta, diminutiv av tromba ‘basun’Betydning og bruk
messingblåseinstrument med skarp klang, oftest stemt i B
Eksempel
- blåse et signal i trompeten;
- spille trompet i orkesteret