Bokmålsordboka
triumvirat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et triumvirat | triumviratet | triumvirattriumvirater | triumviratatriumviratene |
Opphav
av latin triumviratus, av tres ‘tre’ og vir ‘mann’Betydning og bruk
- råd eller kollegium på tre menn i det gamle Roma
- gruppe på tre (innflytelsesrike) personer
Eksempel
- teateret ble ledet av et triumvirat