Bokmålsordboka
trettekjær
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trettekjær | trettekjært | trettekjære | trettekjære |
Betydning og bruk
som er tilbøyelig til å trette (2;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trettekjær | trettekjært | trettekjære | trettekjære |