Bokmålsordboka
tremulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tremulere | tremulerer | tremulerte | har tremulert | tremuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tremulert + substantiv | tremulert + substantiv | den/det tremulerte + substantiv | tremulerte + substantiv | tremulerende |
Opphav
fra italiensk ‘dirre, skjelve’, av tremoloBetydning og bruk
frambringe tremulanter, synge eller spille med tremulanter