Bokmålsordboka
trege
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trege | treger | trega | har trega | treg! |
treget | har treget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
trega + substantiv | trega + substantiv | den/det trega + substantiv | trega + substantiv | tregende |
treget + substantiv | treget + substantiv | den/det tregede + substantiv | tregede + substantiv | |
den/det tregete + substantiv | tregete + substantiv |
Opphav
norrønt trega ‘gjøre sorgfull, angre på’Betydning og bruk
tenke på med anger eller sorg
Eksempel
- trege på noe