Bokmålsordboka
trasig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trasig | trasig | trasige | trasige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| trasigere | trasigst | trasigste |
Opphav
av trase (1Betydning og bruk
- som en er misfornøyd med eller lei seg for;
Eksempel
- en trasig situasjon