Bokmålsordboka
tralt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tralt | tralten | tralter | traltene |
Opphav
trolig beslektet med trille (3 med påvirkning fra nederlandsk trant ‘langsom bevegelse’Betydning og bruk
ensformig og vanemessig virksomhet
Eksempel
- den daglige, gamle tralten