Artikkelside

Bokmålsordboka

bjelke

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en bjelkebjelkenbjelkerbjelkene

Opphav

norrønt bjalki

Betydning og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som bærer et gulv og/eller tjener som feste for et tak
    Eksempel
    • bærende bjelke;
    • bjelkene som bærer gulvet og taket
  2. skurdlast (1) med (tilnærmet) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
    (etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store